Melodi Grand Prix 1973: Åh, for et spill" Bendik Singers/Ola, Inger Lise, Stein & Gro-Anita

«Åh, for et spill» ble Arne Bendiksens niende og siste Melodi Grand Prix bidrag. Han sendte sporadisk inn bidrag senere også, men følte seg boikottet av NRK, og gikk etter hvert mer over til plateproduksjon og jobben som direktør for Norges desidert største plate og musikkselskap tok det meste av tiden. Melodi Grand Prix var ikke lengre så interessant for ham utover på 70 tallet. Men i 1973 plukket utvalgsjuryen, bestående av trompetisten Finn Eriksen og komponistene Tor Hultin og Sigurd Jansen, ut «Åh for et spill» blant 191 anonymt innsendte bidrag til Melodi Grand Prix. Fem bidrag fikk delta. Og nå var Eurovision Song Contest inne i sin desiderte gullalder ute i Europa. BBC satte seerrekorder hver gang ny finale ble sendt. Italia, Tyskland, Spania og Frankrike hadde også høye seertall, så sjansen for en internasjonal suksess for artister og komponister fra «provinsene» i nord var så absolutt til stede. Og dette skjønte Arne Bendiksen, den eneste i norsk platebransje som tenkte internasjonalt. I dette årets internasjonale finale visste man at det kunne bli mange seere rundt i Europa, for til finalen i Luxemburg var det allerede bestemt at selveste Cliff Richard skulle revansjere nederlaget med «Congratulations» på hjemmebane fra1968. I tillegg skulle finnene sende sin store, internasjonale popstjerne Marion Rung, og flere andre land toppet laget. (Det skulle vise seg at finalen i 1973 er den mest sette av alle internasjonale finaler. Bl.a. fikk hele 28 millioner av BBCs seere fmed seg den internasjonale finalen i Luxemburg.) Arne Bendiksen tenkte forbi den norske finalen, for han var det ikke godt nok bare å delta, han skulle vinne for fjerde gang Så han måtte også toppe laget om han skulle klare det. Arne Bendiksen hadde lenge hatt en drøm om å sette sammen en vokalkvartett med dem han anså som de fire beste sangerne i landet med internasjonalt format. Så å få være med her, var en helt spesiell ære som ble fire nennsomt utvalgte sangere til del. Arne Bendiksen hadde skjelt til internasjonal pop, bl.a. i Sverige der han så suksessen til vokalgrupper som Family Four og det nye samarbeidsprosjektet som nettopp var døpt ABBA, i tillegg til britiske grupper som The New Seekers og Midde of The Road. Han hadde noen kriterier: De fire han valgte ut skulle alle ha en allsidig sangerfaring, alle kunne beherske harmonisang, like jazz, kunne synge alt fra klassisk vokalmusikk til eksperimentell pop. Han fant sine fire favoritter og satte sammen vokalgruppa Bendik Singers. De skulle fremføre Bendiksens kompliserte og sofistikerte jazzinspirerte låt i en ganske uvanlig taktart. «Åh for et spill» var ikke en kommersiell poplåt, men Bendiksen hadde klokkertro på den- fordi de to gangene han hadde stilt med lettbente poplåter i de internasjonale finalene hadde han henholdsvis tapt  (1969) og kommet nest sist (1971.) Da han lykkes best, skrev han en utradisjonell låt som Åse Kleveland sang, og fikk en legendarisk tredjeplass under den internasjonale finalen i Luxemburg i 1966. Nå ville han slå rekorden med nok en annerledes låt. Arne Bendiksen sa selv at han var overrasket over at «Åh for et spill» kom igjennom nåløyet til Melodi Grand Prix i det hele tatt. 

Tilbake til artistene: De fire han valgte med omhu, var Anne- Karine Strøm, Ellen Nikolaysen og brødreparet Bjørn og Phillip Kruse. Oslojenta Anne- Karine Strøm hadde slått igjennom alt som 12 åring i 1963, og hatt stor suksess som tenåringsstjerne i Sverige. Hun hadde gitt ut flere singler og en LP og allerede deltatt i Melodi Grand Prix to ganger. Ved siden av popkarrieren hadde hun røtter i jazz. Hun hadde for alvor blitt kjent med "Regndråper faller i mitt hår" som kom ut i 1970. Ellen Nikolaysen var også en av supervokalistene Bendiksen plukket ut. Hun hadde slått igjennom som 18-åring under Talent-70 i NRK der hun imponerte alle med sin store stemme og vokale kapasitet og Arne Bendiksen tok henne umiddelbart med i sin stall. Før 1973 hadde hun gitt  ut en LP og noen singler og hadde vært med i Grand Prix i 1971 som korist og som solist i 1972. Begge de kvinnelige vokalistene var godt skolert. Det samme gjaldt for brødrene Bjørn og Phillip Kruse. Førstnevnte studerte jazz og komposisjon ved Norges musikkhøgskole og spedde på studentbudsjettet ved å være korist på utallige plater for norske artister. Også lillebror Phillip jobbet for Arne Bendiksen som tekstforfatter, komponist og korist.

Som reglene var i Melodi Grand Prix dette året, skulle låtene fremføres to ganger med to ulike artistbesetninger. Så til å fremføre «Åhfor et spill» med det lille orkestret, for anledningen Roy Hellvins orkester, tok Arne Bendiksen en ferdig kvartett – nemlig de fire som utgjorde den da nettopp begynnende platesuksessen «Treff». Inger Lise Rypdal, (av hennes 11 deltagesler ble dette hennes eneste seier i Melodi Grand Prix), Gro Anita Schønn, Stein Ingebrigtsen og Dag Spantell. Det var planen, men Dag Spantell var bundet opp andre steder, så inn kom NRK-produsenten og hobbysangeren Ola Neegaard. Han hadde bakgrunn fra gruppa Three Hits sammen med sin daværende kone Kari (Diesen d.y) og Leif Strøm. 

«Åh, for et spill» trakk startnummer fire. Juryene var sammensatt slik det var i de internasjonale finalene i 1971-73, der hvert deltagerland sendte to jurymedlemmer, et under 25 år og et over. NRK lagde sin versjon med to jurymedlemmer i sju norske byer, som kunne gi hvert bidrag fra ett til fem poeng. Fem poeng var maksimal sum. Fra de 14 jurymedlemmene ble det bare delt ut en toppscore, den gikk til Bendik Singers. Og som favoritt hos åtte av fjorten jurymedlemmer, holdt det for seier til Bendik Singers utradisjonelle låt med Egil Monn- Iversens geniale orkesterarrangement som gjorde den litt umulige låta til swingende storbandjazz. For en gangs skyld var pressen ganske enstemmig i sin ros av både vinnerlåta og finalen. Og det skulle vise seg at Arne Bendiksen fikk rett, for andre gang skulle han oppnå stor suksess med en utradisjonell poplåt i en internasjonal finale - underveis i avstemningen var Bendik Singers oppe på en andreplass på sitt beste. Hvordan det gikk i den internasjonale finalen kan du lese mer om her. Selv om dette markerte slutten for Arne Bendiksens Grand Prix- karriere - (han skulle ble refusert året etter med en låt som ble nok en hit for Bendik Singers, mer om det i senere blogginnlegg) så ble det bare starten for de fire Bendik Singers medlemmene, som skulle dominere Melodi Grand Prix på en helt unik måte de neste tre årene. Bendik Singers ga ut flere plater og besto frem til 1976. På noen av plateinnspillingene er Anne- Lise Gjøstøl med i stedet for Ellen Nikolaysen som hadde platekontrakt med et annet selskap og ikke alltid fikk fri til å gjøre innspillinger med gruppa.

                                                         1.plass   50 poeng