mandag 13. november 2017

Melodi Grand Prix 1968: "Stress" Kirsti Sparboe/Odd Børre

I 1968 kom det inn 228 bidrag til Melodi Grand Prix, det laveste antallet siden 1963. Komponistene Kåre Siem, Kjell Karlsen og Sigurd Jansen skulle velge ut fem låter som skulle få konkurrere. Lite visste de at fire av dem var skrevet av parhestene Tor Hultin og Ola B. Johannessen. De hadde vunnet finalen året før og fått to poeng i den internasjonale finalen i Wien, med Kirsti Sparboe og «Dukkemann.» (Se tidligere blogginnlegg, nederst i menyen til høyre.) Begge opphavsmennene hadde sin debut i 1967. Tor Hultin var anerkjent jazzkomponist, pianist og en av de flittigste kapellmestrene i bransjen akkurat da. Det fantes ikke det teater han ikke hadde spilt i, og han var med i flerfoldige radio og TV program og spilte inn drøssevis av plater. Ola B. Johannessen var skuespiller på Det Norske Teater der han hadde debutert i 1961. Han hadde i tillegg spilt i flere filmer, og syslet med tekster både som oversetter og på egenhånd. Slagertekster var en liten hobby han bedrev på si. Med seieren fra året før, og fire av fem låter i finalen håpet de nå på å få billett til selveste Royal Albert Hall i London der årets finale skulle arrangeres av BBC og der det allerede var kjent at selveste Cliff Richard skulle representere Storbritannia. De fleste av deltagerlandene skulle sende sine mest kjente stjerner. Tyskland skulle la seg representere av Wenche Myhre, så her var det stor prestisje å få ved en seier. Men selv om dette var en realitet, satset ikke NRK noe annerledes enn før. De hadde med stort og lite orkester og vokalister som sang sangene med hver sin besetning. Men nå var de valgt ut med omhu. Alle fem i finalen var godt etablerte og samtlige hadde vært med i Melodi Grand Prix før. De to som skulle synge «Stress» var Kirsti Sparboe som sang med Kjell Karlsens orkester, mens Odd Børre fikk æren av å synge med Kringkastingsorkesteret. Kirsti Sparboe hadde allerede blitt en Grand Prix veteran og representert Norge to ganger ute i Europa. Odd Børre hadde sunget «La meg være ung» i en ganske rocka utgave med bandet The Cannons i finalen i 1964. I tillegg hadde han vært med som korist i finalen året før. Odd Børre var Norges mest populære mannlige artist. Han ble født i Harstad i 1938 og startet tidlig band i hjembyen. Han dro til København for å gå på reklameskole og fikk deretter jobb i Aftenposten i Oslo. Han sang ofte på kveldene, og forbildet var Elvis og Engelbert Humperdinck. Ulikt de fleste mannlige popvokalister i Norge på denne tiden, var han ikke bare crooner, men også rocker, så ungdommen trykket han til sine hjerter. Han fikk fast jobb som vokalist med Kjell Karlsens orkester og var med på utallige radio og TV-innspillinger, turneer og plater. Kjell Karlsens orkester turnerte også i Sverige, så Odd Børre var kjent også utenfor Norge. Og mange mente Odd Børre hadde et internasjonalt potensiale. Hans første plateinnspilling var en engelskspråklig låt komponert av Kjell Karlsen. Den ble spilt inn på det internasjonale platemerket Fontana. Men den ble ikke lansert bredt og det ble med dette ene forsøket. Nå håpet man på at Grand Prix skulle vinnes så «Norges Cliff Richard» kunne møte Odd Børre i finalen i London. Han hadde også fått en hit i Sverige i 967 med «Min lillaLapplandsflicka». 1968 var året det skulle satses på han, med debut LP, flere singler i Sverige og forhåpentligvis ute i den store verden. 
Etter at han hadde fremført «Stress» så skulle juryene si sitt. Dette året besto de ti juryene rundt i Norge av fem medlemmer hver. De hadde ett poeng å gi bort til sin favorittlåt, så i alt lå femti poeng i potten. «Stress» startet bra og ledet etter at de tre første juryene hadde avgitt sine stemmer. Så ble det brått stille før en liten innspurt mot slutten. Høyest poengsum var 3 poeng fra juryen i Bergen.  Odd Børre slo seg til tåls med at han ble nummer to med «Stress» for han hadde sunget et bidrag til finalen, nemlig det som ble kåret til vinneren -i fire dager. Mer om dette i en senere blogg.  For "Stress" endte likevel opp med å bli Norges bidrag i London, og Odd Børre fikk møte Cliff Richard. Mer om hvordan det gikk - kan du lese her. «Stress» ble gitt ut på singelplate. Finalen fra 1968 er dessverre ikke bevart i NRKs arkiver. Dessverre er plateinnspillingene til Odd Børre av det tradisjonelle slaget. Hans rockeeskapader ble stort sett spart til konserter og enkelte radioopptredener. Odd Børre skulle dukke opp igjen i Melodi Grand Prix allerede året etter, og flere ganger til. Det samme gjaldt for Tor Hultin. mens tekstforfatteren Ola B. Johannessen var fornøyd med å være skuespiller. 
                                                        2. plass     14 poeng

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar