Melodi Grand Prix 1982: "Adieu". Jahn Teigen og Anita Skorgan.
Melodi Grand Prix 1982 ble en slags hybrid, det virket som
om NRKs underholdningsredaksjon ikke kunne bli enige om hvordan finalen skulle
organiseres. Skulle man droppe finalen helt og spesialinviterte en komponist til å
levere ett bidrag som kunne sendes rett
til den internasjonale finalen? Skulle man la alle som vil få sende inn bidrag?
Skulle man gå til en komponistorganisasjon- be om bidrag og velge derfra? Og
skulle man ha en semifinale? Alle fire alternativene ble valgt. Av de ti
bidragene i finalen ble fem bidrag valgt ut via semifinaler der bidragene var
levert av medlemmene i komponistorganisasjonen «Forum for Ord og Toner.» Fire andre melodier gikk rett til finalen, valgt ut blant 480 innsendte bidrag. Det hele var en ganske underlig prosess. Den komponisten som ble spesialinvitert
til å skrive et bidrag, var Jahn Teigen. Den britiske språkprofessoren René James Herail mente
at han hadde oppskriften på hvordan Norge endelig kunne vinne Melodi Grand
Prix. Og det skulle skje med en som tidligere hadde tapt. Jahn Teigen var blitt
legendarisk etter null poeng med «Mil etter mil» og britene hadde trykket ham
til sitt bryst. Nå skulle de hjelpe han å vinne. Professor Herail mente han
kunne lage en Grand Prix vinner ved hjelp av dataalgoritmer. Bl.a. mente han at
man måtte synge mykt, så mange vokaler var fint. Han mente teksten måtte
inneholde ord som ikke var «harde.» Et eksempel på dette kom i Grand Prix året
etter, der låta «Brutte løfter» ble til «Dine øyne.» Og «Samme sjarmør» ble til
«Samme Charmeur.» Mer om dette i senere blogginnlegg. Tittelen måtte kunne
forstås i hele Europa, og dermed ble «Adjø» til «Adieu.» De fem semifinalene der
bidrag skulle plukkes ut via dueller var en del av Harald Tusbergs
lørdagsunderholdningsprogram høsten 1981. Der ble «Adjø» presentert i første
programmet som en solosang. i et ganske stort orkesterarrangement og uten korister. Jahn Teigen skrev melodien og Herodes Falsk skrev
teksten, alt i nært samarbeid med den britiske språkprofessoren og hans algoritmer
og dataanalyser. Det var tydelig at algoritmene trengte noen
justeringer så endringer ble gjort frem mot finalen i 1982. (Ingen av de andre
låtskriverne fikk gjøre noen justeringer på sine bidrag, merkelig nok.) Tittelen
ble til «Adieu» og Jahn Teigen fikk selskap av kjæresten Anita Skorgan på vokal
og piano. I følge den britiske professorens vinneralgoritmer måtte sangen være en ballade, helst uten rytmiske instrumenter. Derfor mangler «Adieu» -i den versjonen som vant den norske finalen -helt perkusjon og bass, noe som man i ettertid ser kunne ha løftet låta betraktelig.Og Jahn Teigen fikk heller ikke lov til å «synge ut» og bruke den kraft og de nyanser hans rike stemme hadde. Bakgrunnskoret kom til, dog nesten uten å merkes og orkesterarrangementet ble tonet veldig ned. "Adieu" var en tydeligere poplåt i den første verjonen. Sett i ettertid er låta som ble presentert i finalen ganske anonym og litt kjedelig. «Adieu» gikk selvsagt rett til finalen, man kunne ikke risikere at en
låt som fulgte en «100% sikker vinneroppskrift» skulle bli slått ut i en
semifinale, stemt ut av norske TV-seere som ikke visste bedre. Så «Adieu» var
sikret finaleplass og skulle starte først. NRK var lenge i tvil om det skulle
være fagjury eller folkejury, hva ville være best for å sikre at «Adieu»
faktisk vant den norske finalen og kunne teste om den britiske professorens algoritmer
ville gi NRK deres aller første seier? Sett i lyset av dette kan man jo undre
seg hvorfor NRK i det hele tatt arrangerte en finale, det sikreste hadde jo
vært å sende «Adieu» rett til den internasjonale finalen. Flere artister og låtskrivere
reagerte på fokuset og medieomtalen Teigen fikk og følte at de egentlig bare
var med i en «liksomfinale» der vinneren var bestemt på forhånd. Uansett,
nivået var høyere enn noen sinne og flere av de ti bidragene i finalen ble hits
etterpå. Og 1982 ble starten på en kvalitetsforhøyelse av norsk Grand Prix som
varte de neste åtte årene. Tilbake til finalen. NRK landet på folkejury og
håpet at Jahn Teigen og Anita Skorgans popularitet skulle holde til at «Adieu»
vant. Og det norske folk likte balladen. Det var 11 folkejuryer plassert rundt
i Norge, og de som satt i juryene var plukket ut etter alder, kjønn, bosted, yrke
og fritidsinteresser. Det var ingenting å frykte, «Adieu» fikk toppscore fra de
fire første juryene og ledet med stor margin hele veien. Poengsystemet fulgte
oppskriften i den internasjonale finalen, der hver jury ga 12 poeng til sin
førsteplass, 10 poeng til andreplassen så gikk skalaen fra åtte og ned til ett
poeng. «Adieu» fikk fem tolvere, ti poeng fra fire juryer, og åtte poeng fra
to. Det var juryene i Kristiansand og Vadsø som likte «Adieu» minst. Trioen
Teigen/Skorgan/Falsk vant med stor margin, nesten 30 poeng foran andreplassen. Og ikke bare det, "Adieu" er en av vinnerlåtene gjennom tidene som har fått størst andel av tilgjengelige poeng. Den fikk 120 poeng av 132 mulige. Nå
ble det feber, og alle trodde at «Adieu» kom til å vinne den internasjonale
finalen i britiske Harrgoate senere på våren. Det ble en stor nedtur, med en
tolvteplass. (Mer om «Adieu» i den internasjonale finalen kan du lese om her.)Det
var uansett et godt resultat om man ser på de norske Grand Prix merittene til
da.Senere viste det seg at professor Herail nok hadde skrytt på seg litt mer
kunnskap om musikk enn det han hadde. Britiske journalister hadde forsøkt å gi
NRK noen fakta om mannen, men ble møtt med døve ører. Det viste seg at han
slett ikke hadde noen annen musikalsk bakgrunn enn litt stor interesse for
feltet. Men lingvistikk og språk kunne han, og har gitt ut en fransk britisk
ordbok. Dessuten var han ikke en gang britisk, han var fransk. Så hans
musikalske dataalgoritmer var vel strengt tatt mer basert på hans egen
musikksmak enn vitenskapelige fakta. Men det
skal han ha, han var forut for sin tid. For flere av «Grand Prix grossistene»
bruker i dag dataprogram og algoritmer for å skrive flere av sine bidrag. Det
er nå blitt en viktig del av musikkindustrien. Men aller først ute var «Adieu»,
som ble en hit og lå fem uker på VG lista med en tredjeplass som beste
resultat. Det ble 9 uker på Norsktoppen der Jahn Teigen og Anita Skorgan
dundret rett inn på førsteplass og ble på topp i to uker. Teamet Teigen/Falsk/Skorgan
fikk blod på tann og var tilbake i Melodi Grand Prix allerede året etter. For
øvrig var dette både Teigen og Skorgans sjette Grand Prix deltagelser, men
første gang sammen. To ganger tidligere hadde de konkurrert mot hverandre. Herodes
Falsk hadde ikke deltatt tidligere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar