tirsdag 26. desember 2017

Melodi Grand Prix 1969: "Sangen om Den Flygende Hollender" Per Müller

For tiende gang skulle NRK arrangere Melodi Grand Prix, og alle tidligere opphavsmenn som hadde representert Norge i internasjonale finaler, ble invitert til å levere bidrag. Dag Kristoffersen sto bak «Solhverv» som Anita Thallaug sang i London i 1963.  (Mer om dette bidraget i et senere blogginnlegg.) Det endte med tap og null poeng, nå var det på tide å rette opp dette. Dag Kristoffersen takket ja til NRKs invitasjon til å levere et bidrag til Melodi Grand Prix. Han var finalens eldste deltager med sine 65 år. Han hadde sin debutkonsert som pianist i 1929, men var allerede to år tidligere blitt fast ansatt som pedagog på Barratt- Dues musikkinstitutt i hjembyen Oslo. Han viet seg mest til korsang og virket som komponist for flere korverk. I tillegg var han ettertraktet dirigent og den mest virksomme stemme og notearrangøren  for kor i Norge gjennom mange tiår. Han var bl. a dirigent for Det Norske Sjømannskor som ofte sang sammen med Erik Bye i NRKs underholdningsprogram på TV og radio på 50- og 60-tallet. Tekstforfatter til «Sangen om Den Flygende Hollender» var Gunnar Kaspersen. Han var tre år yngre enn Dag Kristoffersen, og hadde debuterte på 20 tallet han også. Han skrev utallige slagertekster fra 1930 og utover, og i 1935 debuterte han som revyforfatter på Chat Noir. Han kombinerte etter hvert slagere og revytekster, både originale og som oversetter.  Hans mest kjente slager ble hans norske tekst til «Hva var vel livet uten deg?» til svenske Ernfrid Ahlins originalmelodi og tekst. Den ble brukt i filmen «Vi gifter oss» fra 1951, men innspilt på plate med Jens Book- Jenssen. Av hans originalskrevne slagertekster er nok «Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé " i Kristian Haugers melodi og med selvsamme Book- Jenssen på vokal, den mest kjente. Komponist Dag Kristoffersen debuterte som slagerkomponist med «Solhverv» i 1963, og uttalte selv den gangen at slagere og popmelodier hadde han ikke komponert før. Og med Kaspersen - som også var godt over 60år - som tekstforfatter, ventet få at det skulle bil annet enn ganske sidrumpa og gammelmodig bidrag fra deres hånd. Men det skulle vise seg å være helt feil. De leverte en fengende poplåt, baket inn i et internasjonalt lydende orkesterarrangement og fremført av en stilsikker crooner. Det skulle vise seg at 1969 ble et år som virkelig frisket opp Melodi Grand Prix betraktelig, her var det i hvert fall tre bidrag som traff tidsånden bra og hørtes ut som moderne poplåter. "Sangen om Den Flygende Hollender" var et av dem. Per Müller var hentet inn som vokalist. Han var egentlig ikke førstevalget for låta. Det var Odd Børre, men han hadde takket ja til å synge et annet bidrag i finalen. Det samme gjaldt for andrevalget,  Jan Høiland. Låtskriverne så for seg at en yngre artist skulle fremføre bidraget. Men så spurte de veteranen Per Müller. Det skulle vise seg å bli et lykketreff. Han var allerede en veteran i norsk musikkliv, og hadde en allsidig og internasjonal karriere. Han var født i Hamburg i 1932, og oppvokst i München, der begge hans foreldre jobbet som sangere i Münchenoperaens kor. Når så begge fikk jobb i Norge i 1946, flyttet familien til Norge. Per Müller fikk også sang som lidenskap, og med sin dype røst var han den perfekte crooner. Han debuterte på plate alt i 1955 med «Denene hvit/den andre rød». Siden ble det flere plateinnspillinger. Han ble for alvor kjent i Norge da han sang fast med Pete Browns orkester på turné Norge rundt i 1958, ledsaget av Norges største kjendis på den tiden, radioens Rolf Kirkvaag. Deler av turnéen ble også kringkastet i radio i beste sendetid. Fra 1959 til 1965 var han sammen med Åse Wentzel fast ansatt som sanger, konferansier og showleder på danserestauranten Regnbuen i Oslo. På dagtid gikk han på operahøgskolen, og debuterte som klassisk sanger som Kezal i «Den solgte brud» på Den Norske Opera. Han hadde sin debutkonsert i Universitetets Aula og gjestet operaen flere ganger. Etter hvert lot han musikken bli en hobby og jobbet som seniorkonsulent i salgsavdelingen hos et norsk ukeblad. Per Müller var i 1969 allerede godt kjent ute i Europa gjennom flere deltagelser i radioprogram i England, Tyskland og Nederland. Senere i karrieren sang han ofte med Kringkastingsorkesteret, var vokalist med storband og representerte Norge hele fem ganger i radiokonkurransen «Nord- Ring» der han fikk førsteprisen i 1982. 
Tilbake til 1969: «Sangen om Den Flygende Hollender» ble Per Müllers tredje og siste Grand Prix forsøk. Han trakk startnummer seks i finalen. Og der skulle et utvalg av det norske folk avgjøre det hele. I hver av de ti juryene som var plassert rundt om i landet, satt det fem medlemmer av ulik alder og med ulik musikksmak og interesse. Hvert medlem kunne bare gi ett poeng til den sangen de mente var den beste. Så i alt skulle femti poeng deles på de ti låtene i finalen. Per Müller fikk tre poeng fra juryen i Tromsø, som stemte som nummer to. Dermed var låta på en andreplass en kort stund. Men det kom bare ett eneste poeng til, fra Trondheimsjuryen. Dermed ble det ingen revansje i en internasjonal finale for komponist Dag Kristoffersen. Sangen ble spilt inn på singel og fikk noe radiospilling. Så gikk det noen år så fikk den sin renessanse da den først ble med i «Den store, norske Grand Prix samlingen» som kom på CD i 1995. I tillegg ble den hentet frem av Ingrid Bjørnov  til hennes legendariske jubileumskavalkade i Melodi Grand Prix i 2010 og ble plutselig en liten slager igjen, og Per Müller måtte synge låta på konserter. Per Müller var virksom helt til han gikk bort i 2016. 
                                                              5. plass    4 poeng
                                                         Her er låta live fra fianlen: 
                                                            

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar