Melodi Grand Prix 1986: "Jeg vet hva jeg vil" Mia Gundersen

I 1985 hadde Mia Gundersen debutert i Melodi Grand Prix i duett med Olav Stedje. Endelig var vokalisten i Stavangerbandet Asfalt blitt solist, og i 1986 sang hun alene. Og hun sang på hjemmebane. Før første gang ble Melodi Grand Prix arrangert utenfor Oslo, i Stavanger. Og Mia Gundersen hadde hjemmepublikummet, pressen og TV seerne i sin hule hånd. Hun ble ganske straks en av favorittene, og hun hadde en sterk låt å skilte med, og tidenes mest legendariske drakt.  Etter en fjerdeplass året før, var hun klar for seier. Stavangermannen Per Røise fikk antatt sitt første Grand Prix bidrag. Fem av de ti finalistene ble plukket ut blant 750 bidrag, mens de fem siste finalistene var laget av komponister invitert av NRK. Man skulle tro at 750 innsendte bidrag var ny rekord, ettersom feberen etter Bobbysocks seier fremdeles herjet, og det for første gang i historien kunne fristes med en internasjonal finale i Norge. Men rekorden fra 1984 var seig, så 200 bidrag manglet for å slå den. «Jeg vet hva jeg vil» hadde Per Røise skrevet både tekst og melodi til. Han var en kjent mann i Stavangers musikkliv, og hadde fått en nasjonal hit året før med «All of Us». Det var Rogalandsartistenes bidrag til «Sammen for livet», Norges svar på «Band Aid.» Mia Gundersen var selvsagt også med blant artistene på den innspillingen. Hun hadde hatt suksess på plate tidligere, og var vokalist på Asfalts største, nasjonale hit, «Onna ein større vinga», som var med på LP-en «Få det ud» i 1983. Asfalt var et av Stavangers mest kjente rockeband på den tiden. Mia Gundersen hadde også jobbet som artist  i show i Frankrike og Monaco. I 1986 var hun 25 år og klar for endelig å etablere seg som soloartist og hennes første solo-LP var å vei. Hva var vel bedre enn å stille i Melodi Grand Prix for å virkelig sette et avtrykk i folks minne. Og det avtrykket kom i form av en rød drakt med leopardkrage. Drakten var visstnok sydd av en voksduk og vakte stor oppsikt, begeistring og forargelse- slik det bare er mulig under Melodi Grand Prix. Mia Gundersen ble medieyndling med sin friske stil, energi og ukuelige optimisme. Hennes store, rå rockestemme fikk blomstre for fullt i dette bidraget. Året før sang hun en ballade, nå slo hun til med en solid uptempo og rocka låt med gitarsolo og alt, der hennes sceneenergi og rå stemme tøt gjennom TV skjermen, og i salen i Stavanger Forum ville jubelen ingen ende ta. Hadde det ikke vært «dannet publikum på stoler» slik det var vanlig den gangen, hadde salen kokt over. Da alle bidrag var fremført ble det spekulert både blant presse og publikum på om hun ville bli den  første artisten fra Stavanger til å vinne en Grand Prix finale. Hun startet ganske gunstig i feltet, nest sist – men i et felt med flere sterke rockeinspirerte låter med dyktige, kvinnelige vokalister. Claudia Scott og Alex startet med hver sin rockelåt før henne, og Nina Askeland med en frisk poplåt rett etter, så alt sto og falt på Mia Gundersens levering av sitt bidrag. Og juryen likte det de hørte. Seks juryer bestående av «folk flest» var plassert rundt i Norge. Den sjuende av juryene besto av musikkjournalister og skulle være fagfolkets alibi. «Jeg vet hva jeg vil» fikk litt trå start fra de tre første juryene, men så begynte opphentingen. Fra juryen på Statfjord -A plattformen i Nordsjøen ble hun belønnet med en andreplass og fikk ti poeng, men det var litt for mye å ta igjen på de to låtene som knivet om teten, så hun siktet seg inn på en pallplass. Siste jury avgjorde, de hadde Mia Gundersen på en tredjeplass, men åtte poeng holdt ikke, hun tangerte plasseringen fra 1985  bare to små poeng fra en bronseplass. Men Mia Gundersen dundret rett inn i det norske folks bevissthet og har blitt der siden. 

                                                              4.plass   45 poeng