Melodi Grand Prix 1969: "Juksemaker pipelort" Lill-Babs

I 1969 ble det satt ny rekord i antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix med 418. Man kan undre på hvorfor, fordi Norge de siste årene hadde fått særdeles dårlige plasseringer i de internasjonale finalene (med unntak av 1966.) Økningen skyldes nok NRKs regelendring. Vanligvis ble fem bidrag plukket ut og disse ble fremført to ganger med forskjellige vokalister og orkesterbesetninger. Dette året var uttaksjuryen mer sammensatt, unge Terje Rypdal kom inn sammen med dirigent og komponist Carsten Klouman og jazzpianisten Egil Kapstad. Med Terje Rypdal i utvalgsjuryen ble det stuerent for flere, yngre komponister å sende inn bidrag, og 1969 ble en finale full av god kommersiell popmusikk – etter norsk standard.  Fem låter plukket juryen ut til finalen for å supplere de fem inviterte komponistene. Det var tiende gang NRK arrangerte en norsk finale, og det ble markert ved at alle de tidligere komponistene som hadde deltatt, ble invitert til å levere bidrag. Fem av dem takket ja. Dermed var det fem bidrag igjen som ble plukket ut. «Juksemaker Pipelort» var komponert av Sigurd Jansen – som hadde vunnet Melodi Grand Prix i 1964 med «Spiral». (Mer om dette i senere blogginnlegg.) Dermed var han invitert til å delta av NRK. Han fikk Rolv Wesenlund til å skrive teksten til bidraget. Lill- Babs ble hentet inn til finalen som vokalist. Hun var da bosatt i Oslo og gift med fotballkeeperen Kjell Kaspersen. Hun ble dermed den første utenlandske borger i en norsk Grand Prix finale. Men hun fikk være med siden hun hadde adresse i Norge. Lill-Babs hadde allerede deltatt i en internasjonal finale da hun representerte Sverige med «April April» i Cannes i 1961. Hun hadde ikke vunnet den svenske Melodifestivalen. SVT hadde disse første årene en ordning om at de valgte ut vokalist, uavhengig av hvem som sang vinnerbidraget i den nasjonale finalen. Dermed fikk Lill-Babs anledningen, selv om det var Siw Malmkvist og GunnarWicklund som sang vinnerbidraget. Lill-Babs fremførte de to sangene «Stockholm» og «Vårvinter» som kom på henholdsvis andre og femteplass.Hun hadde også deltatt i Melodifestivalen i 1960.

NRK hadde satset ganske stort på finalen i 1969, de hadde fylt opp Store Studio med publikum og Kringkastingsorkesteret ledet av Øyvind Bergh. Lill-Babs deltagelse skapte umiddelbar nysgjerrighet og ga finalen et internasjonalt preg. Lill-Babs trakk start nummer fem. Og vinneren skulle bestemmes av ti folkejuryer plassert rundt i hele Norge. Hver jury hadde fem medlemmer som igjen hadde ett poeng de kunne gi den låta de likte best. Dermed lå det bare 50 poeng i potten som de ti bidragene skulle kjempe om. Og «Juksemaker Pipelort» fikk ikke ett eneste poeng. For første gang ble en melodi poengløs i en finale. Det skulle gå 21 år før dette skjedde igjen.

Sigurd Jansen deltok i Melodi Grand Prix for fjerde gang. Og han ga seg ikke selv om han kom helt sist. Han skulle ta en kraftig revansje i 1971. Lill- Babs deltok i flere Melodifestivaler senere uten å vinne. For Rolv Wesenlund ble det med dette ene forsøket. Og som et lite tankeeksperiment: Hvordan ville «Juksemaker Pipelort» blitt uttalt av den spanske programlederen om bidraget hadde vunnet og representert oss i Madrid? Det kunne artig å høre henne uttale navnet med både spansk, fransk og engelsk tonefall. Men det slapp hun.

                                                   10.plass  0 poeng