Melodi Grand Prix 1976: "Du fikk meg glad". Gudny Aspaas/Hans Petter Hansen

Magne Amdahl hadde debutert med bidrag i Melodi Grand Prix alt som 19 åring i 1962. Da skrev han teksten til sin far Bjarne Amdahls bidrag "En gylden Buddha". Denne gangen skulle han klare seg uten faren. Magne Amdahl var en av fem komponister som var invitert av NRK til å levere bidrag. Han kunne selv velge hovedartist (Gudny Aspaas og Jahn Teigen sang alle låtene med Popol Ace, som var det lille orkesteret.) Han kunne også velge tekstforfatter. Til å skrive teksten, valgte han lyrikeren Kjell Erik Vindtorn, som han het den gangen. Senere skulle denne eksentriske dikteren bytte navn flere ganger, og han het Triztán Gyldenløwe Vindtorn da han døde i 2009. Han debuterte i 1970 med diktsamlingen "Sentrifuge" og var en svært anerkjent poet og oppleser. han brøt med diktformen, var internasjonalt anerkjent for sine stuntpoetopptredener og ga ut plate med egne dikt i Tyskland. Og ved siden av dette skrev han altså sangtekster for å spe på inntektene. Han ville være anonym så navnet hans ble ikke presentert under TV-sendingen. Så en deltagelse i Melodi Grand Prix var nok ikke helt stuerent i samtidslyrikkens kretser på den tiden. Først mange år senere fortalte Vindtorn at det var han som hadde skrevet teksten. (Dette var blitt gjort tidligere av både Arne Paasche- Aasen og Einar Skjæråsen som begge hadde skrevet tekster til bidrag i Melodi Grand Prix, på sekstitallet – mer om dette i senere blogginnlegg.) Magne Amdahl hadde studert både direksjon og klaver ved flere utdanningsinstitusjoner, og debuterte som konsertpianist i 1964. Han var pianist i både Operaorkesteret og i Oslo Filharmoniske Orkester til han ble fast tilknyttet som kapellmester, komponist og arrangør for Oslo Nye Teater. 

Hans Petter Hansen var norsk pops mest populære vokalist på denne tiden. Han jobbet som platearbeider på Rosendal verft i hjembyen Stavanger og hadde sang som hobby. Han ble oppdaget av Jan Høiland og Benny Borg da han sang under et arrangement på et hotell i Stavanger i 1973. Og han slo igjennom med et brak da debutsingelen «Jeg kommer snart igjen» kom ut i 1974. Hans norske versjon av grekeren Demis Roussos verdenshit "Goodbye my Love" slo godt an og solgte i over 200.000 eksemplarer. Noe slikt hadde aldri skjedd med en popplatedebutant i Norge noen sinne. Hans Petter Hansens plater solgte masse, ble spilt i radio og han var ofte å se i TV – og kunne ta seg klekkelig betalt for en opptreden. Hans Petter Hansen var på denne tiden Norges desidert best betalte popartist og den mest populære. Dermed var det selvsagt at han skulle være med i selveste Melodi Grand Prix.

I finalen ble alle sangene først presentert med Popol Ace, Gudny Aspaas var vokalist. Dette året var ikke Kringkastingsorkesteret involvert, i stedet brukte NRK sitt radiostorband under ledelse av Helge Hurum. Det var ti regionale juryer som avgjorde det hele, der satt det 150 medlemmer i hver jury som kunne gi ett poeng til sin favorittlåt. Så i realiteten kunne en sang få alle 150 poengene fra en jury. Det var langt fra å skje med Hans Petter Hansen. Til og med fra hjembyen Stavanger var det ingen trøst å hente. Lokalpatriotismen var ikke så stor der, bare sju små poeng ble det derfra. Og fra Trondheim var det enda verre, kun fem stemmer ble det derfra. Det hjalp tydeligvis ikke å være Norges heteste popstjerne i denne finalen. Høyeste poengsum kom fra juryen i Kristiansand der 33 av 150 jurymedlemmer likte sangen.  Ingen av opphavsmennene leverte noen bidrag til senere finaler. Hans Petter Hansen var på tale som vokalist i finalen i 1977, og sang to av semifinalebidragene fra Sørlandet. (Se tidligere blogginnlegg om finalen i 1977.)  Det ene vant han i semifinalen med. Men han trakk seg som vokalist da det ble tale om å synge i finalen i 1977, for en ny sisteplass ville ikke være særlig godt for hverken karrieren eller markedsverdien. Så dermed ble det bare denne ene finalen på Hans Petter Hansen.

                                                           5.plass    131 poeng