Melodi Grand Prix 1967: "Dukkemann"

"Dukkemann" Nr. 1 i den norske finalen i 1967. 25. februar 1967 arrangerte NRK norsk Grand Prix uttaging, sendt fra Centralteatret i Akersgata i Oslo. 1967 var et ganske eiendommelig år i norsk Grand Prix. NRK kastet seg på Grand Prix trenden de fleste andre i Europa fulgte med stor suksess, tenåringsjenter som sang uptempolåter. Men finalen inneholdt også seig, eksperimentell jazz, folketoneinspirert sang og jazzvals. Fagjuryene talte og poplåtene vant dessverre ikke. At nettopp "Dukkemann"med melodi av Tor Hultin og tekst av skuespiller og senere teatersjef Ola Bendik Johannessen  vant, skyldes vel at de som utgjorde fagjuryene rundt om i landet, var godt voksne menn med bakgrunn i jazzmusikken.  Sangen var en slags heseblesende jazzvals med merkelige taktskifter og uten tekstpauser, så Kirsti Sparboe knapt nok rakk å puste. Den steg voldsomt i toneleie, og det var ikke lett for selv en så dyktig vokalist som Kirsti Sparboe å samle pust nok til å nå de høyeste tonene. Det var langt fra noen kommersiell poplåt og den var håpløst utdatert. Slik ordningen var dette året, ble alle bidragene i finalen (fem i alt) fremført to ganger av to forskjellige vokalister- en sang med Kringkastingsorkesteret, den andre med en mindre orkesterbesetning - eller bandbesetning er vel mer dekkende... Det "lille orkesteret" var Kjell Karlsens band som besto av ham selv og tre musikere pluss tre gjester. Sangeren og senere Grand Prix veteran Odd Børre spilte tamburin og selveste Jan Garbarek var med på saksofon og fløyte og Finn Eriksen spilte trompet.  19 år gamle Torill Ravnaas fra Fevik sang her med denne besetningen i den norske finalen.   Hun hadde debutert på plate to år tidligere. Hun hadde sporadiske opptrender på plate og i norsk TV før hun flyttet til USA der hun senere fikk suksess, spesielt med sine Marlene Dietrich kabareter. Hun spilte også i filmer og TV serier og har opptrådt med sine show i Las Vegas. Det var blitt en sedvane at den som fremførte vinnerlåta med stort orkester var den som skulle få reise til den internasjonale finalen. Dermed fikk Kirsti Sparboe reise til finalen i Wien, der hun fikk startnummer 13. Dukkemann havnet på en tredelt 14. plass, delt med Nederland og Østerrike med 2 poeng. Vi fikk dem fra Nederland og Sverige, og slo bare Sveits, som havnet sist med null poeng. Kirsti Sparboe har deltatt i alt tre ganger i Eurovision Song Contest, og har en litt nedslående rekord. På tre deltagelser fikk hun totalt fire poeng, så hun er den artisten som har deltatt flest ganger med minst poenguttelling. "Dukkemann" ble ingen kommersiell suksess. Den ble utgitt på singel med tredjeplassen fra finalen "Skitur" på b- siden. denne ble imidlertid en slager, og er fortsatt å høre i radio. "Dukkemann" kom ikke inn på VG lista. Den ble også inkludert på Kirsti Sparboes LP "Livet er herlig" som kom ut i 1968. Men sangen og Grand Prix deltagelsen i Wien ble et springbrett for Kirsti Sparboes korte, men ganske suksessfulle karriere i Tyskland. Både opphavsmennene og artisten skulle komme sterkere tilbake i Norsk Grand Prix - uten at det ble noe særlig sterkere i den internasjonale sammenhengen.

1. plass med 24 poeng.